Kapittel 6: Industrisamfunnet blir til

William Titcomb malte bildet «The Wealth of England: the Bessemer Process of making Steel» i 1895. Henry Bessemer (1813–98) hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å lage stål av karbonholdig råjern. (The Bridgeman Art Library, London / Kelham Island Industrial Museum, Sheffield)William Titcomb malte bildet «The Wealth of England: the Bessemer Process of making Steel» i 1895. Henry Bessemer (1813–98) hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å lage stål av karbonholdig råjern. (The Bridgeman Art Library, London / Kelham Island Industrial Museum, Sheffield)

Den industrielle revolusjonen som begynte ca. 1750, var en like stor omveltning som jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden. Maskiner erstattet muskelkraft, og vareproduksjonen ble flyttet fra hjemmene til fabrikkene. 

Dampmaskinen revolusjonerte også transporten. Dampskip med skovlhjul, seinere med propell, var et fantastisk framskritt. Det samme var den dampdrevne jernbanen. Også kanalene hørte med til transportrevolusjonen.

Fra slutten av 1700-tallet fikk en ny økonomisk tenkning fotfeste i Europa, den økonomiske liberalismen. Det var skotten Adam Smith som var hjernen bak, og han brøt med merkantilismen som hadde dominert fra 1600-tallet. Smith avviste eneveldets import- og eksportforbud og mente at frihandel var til beste for handelen og menneskene. Men under den økonomiske liberalismen økte klasseforskjellene. Øverst i samfunnet stod adel og borgerskap. De eide jord, fabrikker og skip. Nederst stod arbeiderne. De solgte arbeidskraften sin slik at de rike ble rikere.

Industrialiseringen spredte seg raskt til flere land, og mot slutten av 1800-tallet gikk Tyskland forbi Storbritannia. I 1914 var USA verdens førende industristat.

Men industrien skapte miljøproblemer. Åpne kloakker stinket og spredte smitte, røyken fra fabrikkpipene lå tung over byene, og menneskene begynte for alvor å utnytte ikke-fornybare ressurser. I 1863 vedtok Storbritannia en lov mot luftforurensning, men det skulle ta over hundre år før miljøskadene ble tatt på alvor.

Også i Norge økte folketallet selv om 800 000 nordmenn utvandret til USA på 1800-tallet. Særlig småbønder og husmannsfamilier søkte bedre levekår enn de hadde i hjemlandet.

Ved Akerselva i Kristiania vokste de første tekstilfabrikkene fram i 1840-årene, og myndighetene la forholdene til rette. Frihandel ble et nøkkelord også for norske politikere. I 1880 hadde Norge verdens tredje største handelsflåte. Tretti år seinere stod tre fjerdedeler av dagens jernbanenett ferdig, og langs kysten blomstret skipsverft og hermetikkfabrikker.

Også bondesamfunnet ble merket av den nye tiden. Jordskifteloven gjorde at bøndene kunne få større jorder som gav høyere avkastning. Slåmaskin, såmaskin og hesterive overtok for muskelkraften. Det samme gjaldt fisket. Litt etter litt la fiskerne bort årer og seil. Bensinmotoren overtok som framdriftsmiddel.

Nettressurser

Dei første vasskraftverka

http://www.vasskrafta.no/historie/category170.html

Et overblikk over norsk utvandringshistorie

http://www.digitalarkivet.no/sab/Norskutvandringshistorie.htm

Det løfterike landet

http://www.nb.no/emigrasjon/

Norsk utvandring til Amerika og norsk-amerikansk historie 1825-2000