Kapittel 7: Demokratisering og nasjonalisme

På 1800-tallet ble ideologiene satt i system:

  • Konservatismen stod for tradisjon og gradvise samfunnsreformer.
  • Den økonomiske liberalismen gikk ut på fri konkurranse og et marked regulert av tilbud og etterspørsel.
  • Tilhengerne av sosialliberalismen ville også ha fri konkurranse, men sosiale skjevheter i industrisamfunnet måtte rettes opp.
  • Sosialistene gikk inn for likhet, at den private eiendomsretten måtte oppheves og at alle menn burde få stemmerett. Marx og Engels hevdet at klassekamp drev historien framover mot et klasseløst samfunn.
  • Feministene hadde som hovedmål å skaffe kvinnene stemmerett.
  • Nasjonalismen var en opprørsideologi for undertrykte folk som ville ha sin egen stat, men den hadde også en retning som la vekt på at folk med samme kulturbakgrunn kunne komme sammen i stater.
  • Darwins utviklingslære skapte grobunn for sosialdarwinismen som la vekt på at det var naturlig at de sterke knekket de svake.
Gatekamper i Paris under revolusjonen i 1848. Maleri av Eugene Hagnauer. (Scanpix / akg-images / Deutsches Historisches Museum)Gatekamper i Paris under revolusjonen i 1848. Maleri av Eugene Hagnauer. (Scanpix / akg-images / Deutsches Historisches Museum)

Tyskland og Italia ble samlet til nasjonalstater i 1860-årene. Men i Øst-Europa og på Balkan gjorde nasjonalismen det vanskelig å holde statene sammen. Etter den fransk-tyske krigen i 1870–71 gjorde arbeidere, studenter og håndverkere opprør i Paris. De forsøkte å gjennomføre et sosialistisk eksperiment som ble kalt Pariskommunen, men det ble slått ned.

Fra 1814 var Norge og Sverige i personalunion. Det var kongen som bandt de to statene sammen. Stortinget vedtok lover og bevilget penger, men det var svenskene som styrte norsk utenrikspolitikk, og kongen bestemte hvem som skulle være statsråder i regjeringen. Ute i bygdene hadde embetsmenn som fogder, offiserer og prester stor makt, men etter hvert ble flere bønder valgt inn på Stortinget.

Ved midten av 1800-tallet vokste det fram grupper som kjempet for likhet. Fremst stod Thranebevegelsen. Lederen Marcus Thrane var inspirert av revolusjonen i Europa i 1848, men fordi han selv truet med revolusjon, ble han fengslet. Dermed døde bevegelsen ut. Også det samiske Kautokeino-opprøret i 1852 ble slått ned.

Fra 1870-årene samlet Johan Sverdrup opposisjonen på Stortinget. Målet var økt innflytelse over regjeringen. Han fikk flertall for at statsrådene skulle møte i Stortinget for å forsvare den politikken de førte, men kongen nedla veto mot vedtaket. Dette førte til vetostriden, men etter riksrettsdommen som dømte den kongelojale regjeringen til å gå av i 1884, måtte han gi etter. Kongen bad Johan Sverdup, som hadde et flertall av stortingsrepresentantene bak seg, om å bli statsminister. Slik markerte 1884 gjennombruddet for parlamentarismen i Norge. Nå vokste de politiske partiene fram: Venstre (1884), Høyre (1885) og Arbeiderpartiet (1887).

I Norge økte misnøyen med unionen. Utenriksministeren var svensk, men Venstre mente at Norge burde ha eget konsulatvesen selv om det skulle føre til brudd med Sverige. Høyre ville bevare unionen og kongedømmet.

I 1905 vedtok Stortinget en lov om eget norsk konsulatvesen, men kongen skrev ikke under. 7. juni erklærte Stortinget at unionen med Sverige hadde opphørt. I en folkeavstemning gikk et overveldende flertall mot unionen, og 80 % sa ja til at Norge skulle være et kongedømme. Prins Carl av Danmark tok navnet Haakon 7. som norsk konge. 

Nettressurser

Klare til geriljakrig mot Sverige

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Klare-til-geriljakrig-mot-Sverige-6368390.html

Nettutstilling om Kautokeinoopprøret i 1852

http://www.arkivverket.no/kautokeino-opproret/

Statsarkivet i Tromsø

Trond Nordby: Parlamentarismen på plass

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1664413.ece

aftenposten.no 28.02.2007

1905. Norge, Sverige & unionen

http://www.nb.no/baser/1905/

Folkeavstemningene i 1905. Avstemningsresultatene

http://historie.cappelendamm.no/nedlast/1905heftet.pdf

1905: Union med ufortjent dårlig rykte

http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/06/07/577629.html