Kapittel 9: Første verdenskrig

«Oppy Wood, 1917» kalte kunstneren John Nash dette maleriet. Ved byen Oppy i Frankrike raste kampene under første verdenskrig. Kunstverket kan stå som symbol på skyttergravskrigens helvete. (The Bridgeman Art Library, London / Imperial War Museum, London)«Oppy Wood, 1917» kalte kunstneren John Nash dette maleriet. Ved byen Oppy i Frankrike raste kampene under første verdenskrig. Kunstverket kan stå som symbol på skyttergravskrigens helvete. (The Bridgeman Art Library, London / Imperial War Museum, London)

Før første verdenskrig brøt ut i 1914 drev imperialisme, nasjonalisme og kapprustning stormaktene i Europa fra hverandre. Aviser og skole var fylt av nasjonalistisk propaganda, og statene inngikk allianser som stod mot hverandre. Trippelalliansen bestod av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia, mens trippelententen hadde Frankrike, Russland og Storbritannia som medlemmer.

 

Både arbeiderbevegelsen og den borgerlige fredsbevegelsen ville hindre krig. Arbeiderne håpet at likesinnede i alle land skulle stå sammen mot krig. Den borgerlige fredsbevegelsen satset på internasjonale konferanser og at konflikter kunne løses ved voldgift. Ingen av dem lyktes. Det var enkeltlandenes nasjonalisme som seiret. Den drev verden mot krig.

Serbia utfordret Østerrike-Ungarn i Bosnia-Hercegovina, og da den østerrikske tronfølgeren ble myrdet i Sarajevo 28. juni 1914, utøste det en krig mellom stormaktsalliansene. Bare Italia holdt seg utenfor.

Krigen på østfronten bølget fram og tilbake, mens den på vestfronten utviklet seg til en fastlåst skyttergravskrig. På alle fronter var det veldige tap fordi generalene stadig gav ordre om masseangrep, og soldatene ble møtt av piggtråd og mitraljøseild. Begge sider brukte giftgass. I de krigførende landene overtok kvinnene mye av det sivile arbeidet, og statsapparatet ble styrket.

Italia sluttet seg til trippelententen i 1915, og i 1917 gjorde USA det samme. Våren 1918 mistet ententen Russland, som trakk seg ut av krigen. Tyskland og Østerrike-Ungarn brøt likevel sammen høsten 1918 fordi ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens.

Tyskerne håpet at USAs president Wilson ville sikre dem en mild og rettferdig behandling. Men ved freden i Versailles i 1919 gikk Frankrike og Storbritannia inn for en hard linje. Tyskland fikk skylden for krigen og måtte betale krigsskadeerstatninger. De tyske koloniene gikk tapt, og landet måtte avstå områder i Europa. Østerrike-Ungarn ble oppløst. Nye stater var Jugoslavia, Polen, Tsjekkoslovakia, Finland, Estland, Latvia og Litauen. Kolonifolk som hadde kjempet på alliert side, var skuffet over at de ikke fikk friheten i belønning. Folkeforbundet i Genève skulle trygge freden ved kollektiv sikkerhet, men USA ble stående utenfor.

De nordiske landene erklærte seg nøytrale i 1914. Norske redere og aksjespekulanter tjente store penger på krigen. Norge ble i praksis tvunget til å seile for Storbritannia, og 2000 sjøfolk omkom fordi skipene deres ble torpedert av tyskerne. Prisene steg kraftig, og klasseforskjellene økte fordi lønningene til folk flest ikke holdt tritt med prisstigningen. Staten forsøkte å bøte på dette ved å innføre prisreguleringer og rasjonering.

Nettressurser

Folkemordet på armenerne under første verdenskrig

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/armenerne/1334

Verdens eldste mann veteran fra første verdenskrig

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3132246.ece

Verden minnes første verdenskrig

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2763334.ece

11/11 2008. 90 år siden første verdenskrig sluttet

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2763093.ece

BBC: World War One

http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwone/