Kritikk av vår framstilling av Vietnamkrigen. Ny bildetekst

Kronikken i Aftenposten 21. april, "Vietnamisering 2.0", påpeker at bildet på side 411 sannsynligvis er fra byen Hué. Etter å ha undersøkt med bildebyrået, har vi funnet ut at det er riktig. En ny bildetekst står nedenfor. Den er satt inn i boka fra og med 6. opplag.

 

En kvinne i den sørvietnamesiske byen Hué sørger etter at levningene av hennes mann ble funnet i en massegrav etter Tet-offensiven i 1968. Nordvietnamesiske styrker og FNL gikk i januar 1968 (under det vietnamesiske nyttår – Tet) til angrep på den sørvietnamesiske hæren og amerikanske styrker i flere byer i Sør-Vietnam. De erobret Hué og henrettet flere tusen sivile som de mente samarbeidet med amerikanerne eller på andre måter var fiender av kommunistene.

Nettressurser

Tet-offensiven

no.wikipedia.org . . .

Vietnamisering 2.0

aftenposten.no . . .

Oppgjør med Røde Khmer

Nettressurser

Tor Arne Andreassen: Endelig oppgjør med Røde Khmer

aftenposten.no . . .

aftenposten.no 02.10.08

"Stalin peker nese til historien"

Høstens krig mellom Russland og Georgia er en av konfliktene i det tidligere Sovjetunionen. Kommer det flere?

Nettressurser

Halvor Tjønn: Stalin peker nese til historien

aftenposten.no . . .

aftenposten.no 30.09.08


Kapittel 12: Vest mot øst - den kalde krigen

I vest spøkte bildet av et aggressivt Sovjetunionen med verdenskommunismen som mål. Sovjetiske raketter vises fram under en parade på Den røde plass i Moskva foran et portrett av Lenin. (Scanpix / Peter Turnley / Corbis)I vest spøkte bildet av et aggressivt Sovjetunionen med verdenskommunismen som mål. Sovjetiske raketter vises fram under en parade på Den røde plass i Moskva foran et portrett av Lenin. (Scanpix / Peter Turnley / Corbis)

Etter Cubakrisen ble det avspenning mellom øst og vest, men opprustningen fortsatte. I 1960-årene ble det militære styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen kalt terrorbalansen.

 

Fra 1965 førte USA en blodig krig i Vietnam og Sovjetunionen knuste et opprør i Tsjekkoslovakia i 1968. Mot slutten av 1970-årene ble det ny spenning mellom supermaktene, særlig etter Sovjetunionens invasjon i Afghanistan i 1979.

I 1985 kom Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen. Hans reformpolitikk og en bedre dialog med den amerikanske presidenten, Ronald Reagan, bedret klimaet i den kalde krigen. Sovjetunionens økonomiske problemer og press innenfra både i det ytre og indre imperiet tvang fram reformer. Gorbatsjovs reformpolitikk førte til at kommunistenes maktmonopol i Øst-Europa ble brutt, og Sovjetunionen raknet. I 1991 ble Sovjetunionen oppløst, og den kalde krigen var over.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen stod USA igjen som verdens eneste supermakt. President Clinton ble etterfulgt av Bush, som vant et spennende valg i 2000. Terrorangrepet på USA 11. september 2001 førte til endringer i amerikansk utenrikspolitikk.

I Russland fikk den russiske presidenten, Jeltsin, store utfordringer i overgangen til markedsøkonomi og demokrati. Russland fikk også store problemer med nasjonale frigjøringskrefter, blant annet i Tsjetsjenia. I 2000 avløste Vladimir Putin Jeltsin som president i Russland. Putin satset hardt på å bygge opp landets internasjonale posisjon og anseelse. USAs planer om et rakettskjold i Europa vakte lite begeistring i Russland.