Kapittel 13: Europa - fra splittelse til samling

Forventningsfulle vesttyskere venter spent på at østtyske grensevakter åpner et nytt krysningspunkt gjennom Berlinmuren i november 1989. (Scanpix / Gerard Malie / AFP)Forventningsfulle vesttyskere venter spent på at østtyske grensevakter åpner et nytt krysningspunkt gjennom Berlinmuren i november 1989. (Scanpix / Gerard Malie / AFP)

Etter krigen fikk partiene på venstresiden stor oppslutning ved valgene i Vest-Europa. Målet for disse partiene var styring av økonomien og oppbygningen av velferdsstater.

 

Frankrike og Vest-Tyskland stilte seg i spissen for utbyggingen av økonomiske forbindelser og grunnla Kull- og stålunionen i 1951. Også Italia og Beneluxlandene sluttet seg til avtalen, og i 1957 undertegnet de seks landene Romatraktaten, som opprettet et felles marked og nye overnasjonale styringsorganer i Europa (EEC, seinere EF). Storbritannia fikk i stand et mer uforpliktende frihandelssamarbeid med de skandinaviske landene, Østerrike, Sveits og Portugal (EFTA).

I 1973 ble Storbritannia, Irland og Danmark nye medlemmer av EF. Stadig nye saksområder ble overført til EF-organene: Ministerrådet, Kommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Kommisjonen var hoveddrivkraften i integrasjonsprosessen.

Blokkdelingen under den kalde krigen skapte store forskjeller i levekår mellom Øst- og Vest-Europa. Mens Vest-Europa var preget av demokrati og økonomisk vekst, var Øst-Europa tynget av politisk ufrihet og varemangel.

Etter 1973 ble vestlig økonomi rammet av nedgangstider med kraftig prisstigning og stor arbeidsledighet. I 1980-årene ble mange lands regjeringer inspirert av den britiske Thatcher-regjeringens liberalistiske politikk.

I 1970-årene tilspisset konflikten mellom det katolske mindretallet og protestantene seg i Nord-Irland. Konflikten ble løst i 2007 da protestanter og katolikker inngikk i en samlingsregjering. Den alvorligste konflikten i Europa oppstod i Jugoslavia, der nasjonale motsetninger førte til en blodig borgerkrig tidlig i 1990-årene, noe som førte til at landet gikk i oppløsning.

Tyskland ble samlet i 1990 og gikk i front for å drive integrasjonen i EF videre. Maastrichtavtalen fra 1992 hadde som mål en europeisk union med felles økonomisk politikk og felles forsvars- og utenrikspolitikk. EF ble til EU i 1993. Fra 1992 var EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.

På begynnelsen av 2000-tallet økte samarbeidet om penge- og valutapolitikk i EU, og den nye pengeenheten euro ble innført.

EU fikk stadig nye medlemmer og bestod i 2007 av 27 land, men arbeidet med å få til en EU-grunnlov førte ikke fram. I 2007 ble det utarbeidet en reformtraktat som skulle skape mer balanse mellom nasjonale og overstatlige hensyn.